Jærhøns – hva kjennetegner rasen i dag?

Rasen beskrives som livlig, noe tilbakeholden og flink til å finne mat når den går fritt ute. Noen beskriver den som litt flaksete, mens andre kaller den kvikk og oppvakt. Den blir betegnet som en landrase, eller landhønstype. Dette betyr at det er en rase som er mer påvirket av menneskers utvalg enn en naturrase, men forholdsvis mindre foredlet enn de høyforedlede kulturrasene. Jærhøns har blitt avlet fram for å produsere egg.

Skandinavisk Fjerkræstandard forteller hvordan jærhøns ideelt skal se ut. Den har tre særlige kjennemerker: Kroppsform – rygg-halestilling – farge og tegning.
Den har en stolt holdning, med en vannrett rygg og en høyt båret hale. Fargevariantene er helt særegne for rasen.

Det er sjelden jærhøner legger seg til å ruge. Dette skyldes at de har vært avlet for å skulle legge egg gjennom hele året i omtrent 100 år. En liten flokk med jærhøns forsyner fint familien din med ferske egg hver dag. De er nøysomme og tåler godt det norske klimaet.

Tidligere var den godkjent i to fargevarianter brun-gul stripete og gul-brun stripete. Begge disse fargevariantene har kjønnsvisende kyllinger, du kan se hvilket kjønn kyllingen har når den kommer ut av egget. Hane- og hønekyllinger har ulike farger og tegninger i dunene. I 2013 ble det godkjent en ny fargevariant, gråstripete. Denne gråstripete fargen er også helt spesiell for jærhøns. Den har kommet fram som en utspalting fra de andre, helt uten innblanding av andre raser.

Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Brun-gul (mørk) hane.
Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Brun-gul (mørk) høne.
Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Brun-gul stripete

Hanen: Hode og halsbeheng er hvitt med strågul striping i nederste fjærdel. Rygg og sadlebeheng er hvitlig med grå-brun-gul ribstripe og gyldengul rand, med svak tverrstriping. Bryst, buk og lår er en blanding av hvitt, med svakelig gult skjær, som ved brystet går over i en uregelmessig gråbrun-gul striping.
Høna: Hode, nakke og halskrage er gult med gul-brun uregelmessig striping, som blir sterkere mot bryst og buk. Rygg og haledekker er mørk-brun-gul med uregelmessig tverrstriping. Brystet er forholdsvis markert og med rimelig bred tverrstriping i grå og lys gulbrun tone, som blir mer grå mot buk og lår.

Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Gul-brun (lys) hane.
Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Gul-brun (lys) høne.
Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Gul-brun stripete

Hane: Tegningsfargen er som for brun-gul, men en helhet lysere.
Høne: Tegningsformen er en mellomting av dobbeltpletting og tverrstriping. Grunnfargen er gul og gråsort. Hode, nakke og halskrave er gultverrstripet med grå-sort pletting. Rygg og halsdekkfjær er svak lys gul med gråsort pletting (striping). Bryst, buk og lår, der er forhalsen gul med utvisket tverrstriping, som går mer over i melert gul brystfarge.

Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Gråstripet hane.
Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Gråstripet høne.
Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Gråstripete
Den nye godkjente gråstripete jærhønsfargen der er hanen hvit med uregelmessig grå tverrstriping. Høna er mørk gråstripet, med gult i halskraven. Denne varianten minner svært mye om den ”gråstripete eller svarte tverrstripete” som beskrives hos eldre typer av jærhøns. Men kyllingene hos denne nye fargen er mørk brune, ikke svarte som Finne og Tuff fant hos den gamle varianten.

Jærhanen 1,75-2,0 kg. Jærhøna 1,5-1,75 kg. Jærhøna legger hvite egg, som skal være minst 55 g. store, rugeegg bør være over 60 g.