Jubileumsutstillingen 1914 – den største samling landhøns hittil

Under jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 (”til Minde om vor Friheds Fødsel i 1814), stilles Norsk Landhøns ut som egen rase, på lik linje og i samme gruppe som italienske, spanske, tyske, franske og belgiske raser.

Standardtegning av jærhøns. Norsk hønsebok 1938.

Standardtegning av jærhøns.
Norsk hønsebok 1938.

Øverst i premielisten etter jubileumsutstillingen står det, Norske Landhøns (Jæderhøns). Tredje premie:
Sadelmaker Abr. Tjensvold, Aalgaard pr. Sandnes (1.2)
Forretningsfører Hans Lima, Sandnes (1.2).
Hedrende omtale:
Gårdbruker Karl Haaland, Hognestad, Jæderen (1.2)
Gårdbruker Andr. Gønnern, Skiptvedt (1.2).
Opmuntringspremie:
Gårdbruker Karl Haaland, Hognestad, Jæderen ( 5 kyllinger)
Sadelmaker Abr. Tjensvold, Aalgaard pr. Sandnes (5 kyllinger).

Dette sies å være til da, den største samling utstilt av Norske Landhøns. Det ble utstilt både landhøns både med topp og lite utviklet kam, og de som hadde enkeltkam. Det gir et unikt innblikk i våre landhøns ved denne utstillingen, de ulike stammene som er utstilt beskrives inngående:
Nr. 1704, tilhørende Abr. Tjensvold, Klepp St. Jæderen.
Disse er av typen som omtales som Jæderhøns, med enkelt kam.
Hanen har gult nebb med mørk hornfarge på oversiden, enkeltkam, hvite øreskiver, røde øyne, gullgyllent halsbeheng, purpurrøde skuldre, som går over i gull-gult lysere bryst med enkelte sorte stenk eller fjærspisser. Halen er grå i sort overgående fjær, også seilfjærene har disse fargene. Lyse eller gulaktige bein, fire tær.
Hønene er spettet med lysegrå grunnfarge, lyst nebb, hvite øreskiver og rødt ansikt. Det er hvitt i vingefjærene. Fjærfargen er noe uensartet, hos den ene er halsbehenget lysegult, hos den andre sortspettet i grå-gult. Eggene veier ca. 55 g.
Nr. 1705, tilhørende Hans Lima, Sandnes.
Disse beskrives å tilhøre den andre typen, og var en spesialitet han hadde arbeidet med siden 1904. De hadde en liten grå topp, kroppsstørrelsen var som hos de andre. Fargen var helt gul med rolig gult i halsbeheng.
Hanen var rødgyllen i både hals- og sadlbeheng. Halen var mørkere og beskrives som ekornhale. Brystet var bredt og helt rødbrunt. Vingefjærene var isprengt med hvitt. Beinfargen var blå.
Nr. 1707, tilhørende Andreas Grønnern, Karlsrud, Skiptvedt.
Disse var mindre enn de som er beskrevet for nr. 1705, beinfargen var her lysere, men ikke lysegule som hos nr. 1702 og 1704.
Tjensvold stilte også åtte kyllinger som var ca. 10 uker gamle etter foreldredyrene nr. 1704, disse beskrives som typiske og av god avstamning.
Også Karl Haaland stilte åtte kyllinger fra sin stamme, disse beskrives som ensartede og jevne.