Jærhøns – avlsforsøk med fargevariantene

Til tross for at rasen hadde hatt mange år på kontrollavlsstasjonen på Jæren, så varierte fargevariantene på kyllingene i hver generasjon. Det kom kyllinger med svart tverrstriping, med brun tverrstriping, gule og brunspraglete, og i tillegg både lyse og mørke varianter innen disse ulike fargevariantene. Overlærer Ivar Finne ved Statens Småbrukslærerskole og professor Per Tuff ved Norges Veterinærhøgskole, ville undersøke egenskapene ved fargevariantene hos jærhøns. De hadde tidligere gjort forsøk med kjønnsvisende kyllinger hos legbar, etter oppskrift fra forsøksmetodene til den britiske professor Punnet. Nå ville de se om de stripete jærhønsene hadde noen av de samme egenskapene. Resultatet av forskningen ble publiserte i 1944.

Finne og Tuff gjorde avlsforsøk med to avlsstammer, der 206 ble beskrevet som nyklekte kyllinger, og 168 av dem vokste opp til at de igjen kunne bestemme fargevarianter på voksenfjærdrakt. De fant at fargen varierte sterkt mellom de nyklekte kyllingene, men at dunfargen også kunne fortelle hvordan fargevarianten ville se ut som voksen.

De fant følgende:

  • Kyllinger som var svarte i dunfargen med lys flekk i nakken utviklet seg til dyr med svart tverrstriping, men med lysere halsfjær. Hanene også med lysere skuldre og sadlbeheng.
  • Kyllinger som var brune, gulbrune eller meget lyse, og som samtidig hadde lys nakke og hode eller tydelig lys flekk i nakken, ble som voksne brune tverrstripete (med brune eller gulbrune tverrstriper på lysefjær).
  • I denne gruppen fant man en tydelig forskjell mellom dunfarge hos det som senere skulle bli haner eller høner.
    • De 15 kyllingene som var brune med lys nakke og hode eller med stor nakkeflekk, ble det 13 haner og 2 brunspraglete høner.
    • De 62 kyllingene som var brune med liten nakkeflekk, ble det 61 høner.
    • De 55 kyllingene som var klekt som lyse, ble haner.
  • De konkluderte med at alle kyllinger som er lyse eller brune med stor nakkeflekk er haner, og at alle kyllinger som brune med liten nakkeflekk er høner.
  • Siden brunt er recessivt for svart, ville man ved bare å velge lyse eller brune kyllinger utelukke forekomsten av svarte tverrstripete dyr. En ville da få jærhøns som har kjønnsvisende farge.
  • Alle avlsdyr i forsøket hadde videreført tverrstripingsfaktoren.
  • De konkluderte med at årsaken til at fargevariantene ikke har vært konstante innen rasen var at det har i stor grad hadde vært brukt lyse haner, med brun tverrstriping, på mørke høner, med svart tverrstriping.
Jærhane nr444, svart med lys nakkeflekk.

Jærhane nr444, svart med lys nakkeflekk.

Jærhane nr444, svart tverrstripet

Jærhane nr444, svart tverrstripet

Jærhøne nr440, svart med lys nakkeflekk

Jærhøne nr440, svart med lys nakkeflekk

Jærhøne nr440, svart tverrstripet

Jærhøne nr440, svart tverrstripet

Jærhane nr450, brun med stor lys nakkeflekk

Jærhane nr450, brun med stor lys nakkeflekk

Jærhane nr450, brun tverrstripet (mørk)

Jærhane nr450, brun tverrstripet (mørk)

Jærhane nr455, lys jærhøns.

Jærhane nr455, lys jærhøns.

Jærhane nr455, brun tverrstripet  (lys)

Jærhane nr455, brun tverrstripet (lys)

Jærhøne nr452, brun med liten lys nakkeflekk

Jærhøne nr452, brun med liten lys nakkeflekk

Jærhøne nr452, brun tverrstripet, normaltype. (Denne kaller vi i dag gul-brun).

Jærhøne nr452, brun tverrstripet, normaltype.
(Denne kaller vi i dag gul-brun).

jærhane nr476, ekstra lys hane. Det er ingen kyllingfoto av denne hanen. (Sett i forhold til svenske avlsforsøk med Fifty Five Flowery, så ser denne ut til å være hanefargen som tilhører den «rypefargete høna)

jærhane nr476, ekstra lys hane. Det er ingen kyllingfoto av denne hanen.
(Sett i forhold til svenske avlsforsøk med Fifty Five Flowery, så ser denne ut til å være hanefargen som tilhører den «rypefargete høna)

Jærhøne nr449, brun med stor lys nakkeflekk og spraglete.

Jærhøne nr449, brun med stor lys nakkeflekk og spraglete.

Jærhøne nr449, brunspraglete med tverrstriping (Rypefarget)

Jærhøne nr449, brunspraglete med tverrstriping (Rypefarget)

Gjennom sitt avlsforsøk er konklusjonen at det er mulig å få til en fargevariant med konstant nedarving, som er kjønnsvisende hos nyklekte kyllinger.