Jærhøns i dag – Hvem har ansvar for at de lever videre?

Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Jærhøns i hønsegården.
Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Det nasjonale ansvaret for bevaring av de norske husdyrrasene ligger hos Norsk genressurssenter. De er både rådgivende for husdyreieren og for Landbruksdepartementet. I tillegg bevilger de penger til tiltak på vegne av departementet. Senteret ligger på Ås, og er en del av Norsk institutt for skog og landskap.

Genbanken for fjørfe ble opprettet i 1973 etter at den siste avlsstasjonen for jærhøns ble nedlagt. Genbanken befinner seg på Hvam videregående skole i Nes i Akershus. Her var det for avlssesongen 2014/15 59 haner og 350 høner av jærhøns i avl. Dette er landets største besetning av rasen. I tillegg til jærhøns har Genbanken andre raser/linjer som har lang tradisjon i Norge. Disse er; brun italiener, hvit italiener (de gamle verpelinjene), sussex, plymouth rock, minorka, rhode island red (RIR) og linjer av de gamle bruneggverperne. I senere tid har Genbanken også fått noen stammer av islandshøns, som er en islandsk ustandardisert rase. Genbanken selger rugeegg, kyllinger og høns.

Norsk Rasefjærfeforbunds jærhønsoppdrettere er den viktigste sikringen av rasen for framtida. Norske Rasefjærfeforbund ble stiftet i 1978, og samler oppdrettere og andre hobbyfjærfeinteresserte. Forbundet arrangerer årlig landsutstilling for rasefjærfe. Her er jærhøns og dverg jærhøns viktige innslag, sammen med blant annet smålensgås og hvit norsk gås. Utstillingsmiljøet er viktig for å opprettholde at deler av populasjonen bevarer rasetrekkene, samt at det er viktig arene for å markedsføre rasen til nye jærhønseiere. Forbundet samarbeider med Norsk genressurssenter om bevaring av de tre norske fjærferasene.

Norsk Rasefjærfeforbund har lokalklubber spredt over hele landet, som arrangerer medlemsaktiviteter som markeder, lokalutstillinger og medlemsmøter. Det er også en egen raseklubb for rasen, Spesialklubben for Norske Jærhøns.

Forbundet gir ut fjærfetidsskriftet ”Hobbyfjærfe” seks ganger årlig. Du kan lese mer om Norsk Rasefjærfeforbund på www.nrff.no.

Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Kjønnsvisende kyllinger av jærhøns.
Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

FNs landbruks- og mat-organ, FAO fastslår at en fjærferase er utryddingstruet når antallet avlshunndyr er under 1000. Det betyr at med det antallet jærhøns vi har i dag er det usikkert om rasen vil leve videre i framtiden. Derfor er det viktig at flere velger å ha den eneste norske rasen, når de velger seg en hønserase til å forsyne familien med egg og gi liv til hagen sin.

I dag er all kommersielt fjærfeavl i Norge nedlagt, som følge av EØS-avtalen i 1994. Bevaring av jærhønsenes gener kan ha betydning for oss i framtida. I dag er kulturhistorie hovedmotivet for bevaring.